Ap – de nye konservative

I norsk politikk har man etter Kåre Willochs storhetstid hatt et noe bevisstløst forhold til begrepet “konservativ”. Høyre er liksom det konservative partiet, men det er lite ved dem som hjelper til med å definere begrepet for tiden. Høyre er moderate, men det klassiske konservative ved dem sliter jeg med å sette fingeren på. Torbjørn Røe Isaksen har skrevet bok og “reoppfunnet” konservatismen, det snakkes om neo-konservatisme og, merkelig nok, radikal konservatisme. That’s just weird…

Men en ny aktør har entret den konservative scene, gode gamle Arbeiderpartiet. Nå er Ap det partiet som i flest sammenhenger har innstillingen “sånn gjør vi det, for sånn har vi alltid gjort det”. Jens Stoltenberg kunne summert opp alt han har sagt i denne valgkampen til “vi har det jo egentlig ganske bra her i landet”, Gahr Støre klinker med jevne mellomrom til med noe som greit koker ned til “verden er vanskelig”. På spørsmål i kveld om hvorfor Ap ikke kan samarbeide med Høyre, svarer Jens at “på grunn av de gamle skillelinjene i forhold til fellesskapet har vi ikke kunnet samarbeide”. Gammel uenighet er et fint argument, at han ikke klarer å trekke frem hva som skiller partienes tanker om fremtidens samfunn overrasker meg ikke.

I denne valgkampen har Ap flere ganger demonstrert sine konservative trekk:

De er arbeiderkonservative. Dette er såpass fremtredende at det burde inn i ordboka som nytt begrep. I verdens rikeste land med verdens rikeste og best beskyttede arbeidere er ikke lenger kampen for arbeidernes rettigheter og vilkår særlig radikalt. Det er heller ingen å kjempe mot, siden det ikke er noen som frister å utfordre arbeidernes rettigheter. Arbeiderpartiet holder selvfølgelig sin beskyttende hånd over disse godt innarbeidede rettigheter, men det er også det eneste man gjør, det kommer ikke mange nye, spreke “arbeiderforslag”. Hovedparolen på årets 1. mai var “Oljefritt Lofoten og Vesterålen”, det er en god illustrasjon på dagens status – det er visst ikke mange arbeiderrettigheter igjen å savne…

De eneste aktive arbeidertiltakene Ap driver for tiden er å konservere arbeidsplassene. Særlig i krisepakken har man benyttet anledningen til å kaste penger etter ulønnsomme bedrifter. Her skal det ikke være noe creative destruction, alle skal beholde jobbene sine, samme hvor uproduktive de er. Dette er ikke fremtidsrettede tanker, det er konservativisme.

Arbeiderpartiet er strukturkonservative. De skygger unna alle antydninger om fornyelse av offentlig sektor. Det kommer stadig rapporter om ineffektivitet i offentlig forvaltning og offentlige tjenester, men den universelle løsningen synes å være å kaste gode penger etter dårlige. Her skal vi helst fortsette å trå vannet og ignorere behovene for reform og fornyelse. Alt skal helst være A4, både systemene og menneskene i det.

Ap er også oljekonservative. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen er et hett tema i valgkampen, Ap har som eneste parti valgt å ikke ta stilling, men vente til man har utredet litt mer. Det er greit nok, men legg merke til argumentasjonen for hvorfor man venter: ikke fordi man ønsker å ta en klok beslutning på et faglig godt grunnlag, men fordi “det er slik vi alltid har gjort det”. Mye tyder på at Ap allerede har bestemt seg for å si ja til oljeboring, men de holder tilbake og avventer fordi “det er slik det skal gjøres”.

Også Arbeiderpartiets kjernevelgere er konservative, på velgeres vis. De stemmer Ap av “gammel vane”, fordi det er et “trygt” valg. Jeg mistenker at Arbeiderpartiets manglende reformiver apellerer til velgere som ikke orker å sette seg inn i slikt, forslag om forandringer med alle konsekvenser de medfører. Da er det tryggest å fortsette i samme tralten, why change a winning recipie?

Det er ikke mye spennende Ap går til valg på i år, det er stø kurs og “ikke finne på noe tull”. Ingen radikale tiltak, ingen fremsynte løsninger på fremtidens problemer, bare status quo. Hvorfor unge, moderne og intelligente mennesker bevisst velger denne minste motstands vei er fullstendig fjernt for meg! Det er som å pisse i buksa for å holde seg varm. Ap er liksom så … visjonsløst!